trave m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein trave | traven | travar | travane | (nynorsk) |
trave | traven | traver | travene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.
trave (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å trave, trava | travar | trava | har trava | trav, trave, trava | travande | travast | (nynorsk)
|
å trave | traver | trava | har trava | trav | travende | traves | (bokmål)
|
å trave | traver | travde | har travd | trav | travende | traves | (bokmål/riksmål) |
å trave | traver | travet | har travet | trav | travende | traves | (bokmål/riksmål) |
trave c