uanstendighet

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet uanstendighet. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet uanstendighet, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier uanstendighet i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet uanstendighet er her. Definisjonen av ordet uanstendighet vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avuanstendighet, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Substantiv

uanstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være uanstendig
  2. (tellelig) Ytring eller handling som oppfattes som uanstendig
    Pøbelen ropte uanstendigheter opp til de kongelige.

Etymologi

Fra u- + anstendig + -het.

Antonymer

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) uanstendighet uanstendigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
uanstendighet uanstendigheta uanstendigheter uanstendighetene (bokmål/riksmål)
(en) uanstendighet uanstendigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en uanstendighet uanstendigheten uanstendigheter uanstendighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser