uteligger
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet uteligger. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet uteligger, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier uteligger i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet uteligger er her. Definisjonen av ordet uteligger vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avuteligger, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
uteligger m (bokmål), c (riksmål)
- person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet
- Feilstaving av utligger., et begrep i fagfeltet statistikk
Andre former
- uteliggar, uteliggjar (nynorsk)
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| uteligger | uteliggeren | uteliggere | uteliggerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
Oversettelser
hjemløs person
Referanser
- «uteligger» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «uteligger» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).