vanære
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet vanære. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet vanære, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier vanære i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet vanære er her. Definisjonen av ordet vanære vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avvanære, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
vanære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei vanære | vanæra | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
| (en) vanære | vanæren | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
negativt omdømme
Verb
vanære (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å behandle på en nedverdigende måte
- (foreldet) ha samleie med kvinne utenfor ekteskapet
Etymologi
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å vanære, vanæra | vanærar | vanæra | har vanæra | vanær, vanære, vanæra | vanærande | vanærast | (nynorsk)
|
| å vanære | vanærer | vanæra | har vanæra | vanær | vanærende | vanæres | (bokmål)
|
| å vanære | vanærer | vanæret | har vanæret | vanær | vanærende | vanæres | (bokmål/riksmål) |
| å vanære | vanærer | vanærte | har vanært | vanær | vanærende | vanæres | (bokmål) |
Oversettelser
Referanser
- «vanære» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «vanære» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
Substantiv
vanære c
Etymologi
Verb
vanære