vifte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei vifte | vifta | vifter | viftene | (bokmål/nynorsk) |
vifte | viften | vifter | viftene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
vifte (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å vifte, vifta | viftar | vifta | har vifta | vift, vifte, vifta | viftande | viftast | (nynorsk)
|
å vifte | vifter | vifta | har vifta | vift | viftende | viftes | (bokmål)
|
å vifte | vifter | viftet | har viftet | vift | viftende | viftes | (bokmål/riksmål) |
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.