vitne
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet vitne. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet vitne, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier vitne i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet vitne er her. Definisjonen av ordet vitne vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avvitne, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
vitne n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (jus) Person som overværer eller opplever noe, særlig av straffbare forhold.
- Politiet ber vitner til hendelsen melde seg.
- (innen kristendom) Person som forkynner Guds ord, forteller om dette.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| vitne | vitnet | vitner | vitnene | (bokmål/riksmål) |
| vitne | vitnet | vitner | vitna | (bokmål) |
| eit vitne | vitnet | vitne | vitna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer
Oversettelser
Person som overværer eller opplever noe
Person som forkynner Guds ord
Verb
vitne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Fortelle om en hendelse, opplevelse.
- (innen kristendom) å avgi vitnesbyrd om noe
- Vise, si noe om
- Ødeleggelsene vitnet om jordskjelvets styrke.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å vitne, vitna | vitnar | vitna | har vitna | vitn, vitne, vitna | vitnande | vitnast | (nynorsk)
|
| å vitne | vitner | vitna | har vitna | vitn | vitnende | vitnes | (bokmål)
|
| å vitne | vitner | vitnet | har vitnet | vitn | vitnende | vitnes | (bokmål/riksmål) |
avgi vitnesbyrd om noe
vise