vogge f eller m
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei vogge | vogga | vogger | voggene | (bokmål/nynorsk) |
vogge | voggen | vogger | voggene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
vogge (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å vogge, vogga | voggar | vogga | har vogga | vogg, vogge, vogga | voggande | voggast | (nynorsk)
|
å vogge | vogger | vogga | har vogga | vogg | voggende | vogges | (bokmål)
|
å vogge | vogger | vogget | har vogget | vogg | voggende | vogges | (bokmål/riksmål) |