In part denominally form Streik + -en, in part directly from English to strike. Doublet of native streichen through Proto-Germanic *strīkaną.
streiken (weak, third-person singular present streikt, past tense streikte, past participle gestreikt, auxiliary haben)
infinitive | streiken | ||||
---|---|---|---|---|---|
present participle | streikend | ||||
past participle | gestreikt | ||||
auxiliary | haben | ||||
indicative | subjunctive | ||||
singular | plural | singular | plural | ||
present | ich streike | wir streiken | i | ich streike | wir streiken |
du streikst | ihr streikt | du streikest | ihr streiket | ||
er streikt | sie streiken | er streike | sie streiken | ||
preterite | ich streikte | wir streikten | ii | ich streikte1 | wir streikten1 |
du streiktest | ihr streiktet | du streiktest1 | ihr streiktet1 | ||
er streikte | sie streikten | er streikte1 | sie streikten1 | ||
imperative | streik (du) streike (du) |
streikt (ihr) |
1Rare except in very formal contexts; alternative in würde normally preferred.
streiken m
streiken m