choke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
IPA:
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein choke | choken | chokar | chokane | (nynorsk) |
choke | choken | choker | chokene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
choke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å choke, choka | chokar | choka | har choka | chok, choke, choka | chokande | chokast | (nynorsk)
|
å choke | choker | choka | har choka | chok | chokende | chokes | (bokmål)
|
å choke | choker | choket | har choket | chok | chokende | chokes | (bokmål/riksmål) |
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.
choke (flertall: chokes)
IPA: /t͡ʃəʊk/ (UK, RP), /t͡ʃoʊk/ (US)
choke (tredje person entall presens chokes, presens partisipp choking, preteritum og perfektum partisipp choked)