dukke
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet dukke. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet dukke, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier dukke i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet dukke er her. Definisjonen av ordet dukke vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avdukke, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
dukke m og f (bokmål), c (riksmål)
- leketøy som fremstiller en ekte person, oftest i mindre størrelse
- De lekte med dukker hele formiddagen.
- etterligning av person for andre formål, f.eks. for å vise frem klær
- søt og ordentlig pike
- person som handler etter andres vilje, følger andres påbud
Andre former
- dokke (bokmål/nynorsk)
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| dukke | dukka | dukker | dukkene | (bokmål) |
| dukke | dukken | dukker | dukkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
Verb
dukke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøye seg ned, bevege seg under noe
dukke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å dukke, dukka | dukkar | dukka | har dukka | dukk, dukke, dukka | dukkande | dukkast | (nynorsk)
|
| å dukke | dukker | dukka | har dukka | dukk | dukkende | dukkes | (bokmål)
|
| å dukke | dukker | dukket | har dukket | dukk | dukkende | dukkes | (bokmål/riksmål) |