fin

fin (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. pen, med estetiske egenskaper

   Så fin jakke!

2. god, med tiltalende egenskaper
   • For skjønnheten er en kilde
     Som kommer fra hjertet ditt
     Og når den stråler gjennom deg
     Er du den fineste for meg 
     – «Ingen er så nydelig som du», Tor Endresen

   Bestemor var et fint menneske.

3. (om været) klart, behagelig vær å være ute i

   Det er så fint vær, skal vi spise ute?

4. av høy kvalitet, eksklusiv, over vanlig standard

   Vi gikk på fin restaurant for å feire.

5. som har høy sosial status, tilhører høyere samfunnslag

   Hun var en fin pike som aldri kranglet eller bannet.

6. (om personer) som man finner seksuelt tiltrekkende

   Hun er den fineste jenta i klassen.

7. delikat, tynn; som fanger veldig små nyanser

   Det er et fint skille mellom det vise omsorg og det å blande seg i andre saker.

8. (om tekstur) delt i veldig små biter, eller bestående av små elementer, som i finmalt, finhakket, finmasket

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

• pen, vakker
• edel (1)
• pen (3)
• fancy (4)

• «fin» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fin» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

fin (flertall: fins)

1. finne

IPA: /fɛ̃/

SAMPA: /fE~/

fin m (f fine, m flertall fins, f flertall fines, adverb finement)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

fin

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

   Écrire fin

fin f (flertall fins)

1. slutt
2. ende

• finir

• faims → se faim
• feins, feint, feints → se feindre
• feints → se feint

fin m (flertall fines)

1. slutt
2. ende

fin

1. fin