grue m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei grue | grua | gruer | gruene | (bokmål/nynorsk) |
grue | gruen | gruer | gruene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
grue eller grue seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett / uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å grue, grua | gruar | grua | har grua | gru, grue, grua | gruande | gruast | (nynorsk) |
å grue | gruer | grudde | har grudd | gru, grue | gruande | gruast | (nynorsk) |
å grue | gruer | grudde | har grutt | gru, grue | gruande | gruast | (nynorsk) |
å grue | gruer | gruet | har gruet | gru | gruende | grues | (bokmål/riksmål)
|
å grue | gruer | grua | har grua | gru | gruende | grues | (bokmål)
|
å grue | gruer | grudde | har grudd | gru | gruende | grues | (bokmål/riksmål) |
Å glede seg, å se frem til.