hund
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet hund. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet hund, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier hund i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet hund er her. Definisjonen av ordet hund vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avhund, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Hund (1), norsk buhund.
- Se også: Hund
Norsk
Substantiv
hund m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
Uttale
- IPA:
Synonymer
bikkje,kjøter, bisk, vov, vovvov, bissevov, rakke
Hyponymer
Homonymer
Avledede termer
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein hund | hunden | hundar | hundane | (nynorsk) |
| en hund | hunden | hunder | hundene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
Canis lupus familiaris
|
Referanser
- «hund» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hund» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Nordien
Substantiv
hund
Opphav
germansk *hundaz (hund)
Former på andre språk
tysk Hund, luxemburgsk hond, jiddisch הונט (hunt), nederlandsk hond, afrikaans hond, frisisk hûn, engelsk hound (jakthund), skotsk hoond, islandsk hundur, færøysk hundur, norsk hund, dansk hund, svensk hund
Dansk
Substantiv
hund c
Referanser
Svensk
Substantiv
hund c