køye m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei køye | køya | køyer | køyene | (bokmål/nynorsk) |
køye | køyen | køyer | køyene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
køye (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å køye, køya | køyar | køya | har køya | køy, køye, køya | køyande | køyast | (nynorsk)
|
å køye | køyer | køya | har køya | køy | køyende | køyes | (bokmål)
|
å køye | køyer | køyet | har køyet | køy | køyende | køyes | (bokmål/riksmål) |