marmor
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet marmor. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet marmor, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier marmor i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet marmor er her. Definisjonen av ordet marmor vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avmarmor, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
- Se også: Marmor
Norsk
Substantiv
|
Wikipedia på bokmål: marmor og Wikipedia på nynorsk: marmor – leksikonoppføringer |
marmor m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)
Etymologi
Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) marmor | marmoret | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| marmor | marmoret | marmor | marmorene | (bokmål/riksmål) |
| marmor | marmoret | marmor | marmora | (bokmål) |
| eit marmor | marmoret | marmor | marmora | (nynorsk) |
| (ein/en) marmor | marmoren | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| en marmor | marmoren | marmorer | marmorene | (bokmål/riksmål) |
| ein marmor | marmoren | marmorar | marmorane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
Oversettelser
Dansk
Substantiv
marmor n
Etymologi
Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).
Svensk
Substantiv
marmor c
Etymologi
Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).