slektning
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet slektning. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet slektning, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier slektning i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet slektning er her. Definisjonen av ordet slektning vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avslektning, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
slektning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en person man er i familie med, dvs. som man har én eller flere felles forfedre som. Det er ingen grenser for hvor langt tilbake man kan trekke slektslinjen for å finne hvem som er éns slektninger, og for hver generasjon man går bakover i tid, vil man få flere og flere slektninger, men for mange vil det være et punkt hvor man ikke lenger regner andre for å være «slektninger», ettersom familiebåndet blir for langt.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein slektning | slektningen | slektningar | slektningane | (nynorsk) |
| en slektning | slektningen | slektninger | slektningene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
Hyponymer
- mor, far
- nevø, niese
- onkel, tante
- faster, moster
- bestemor, bestefar
- oldemor, oldefar
- tippoldemor, tippoldefar
- sønn, datter
- barnebarn, oldebarn, tippoldebarn, tipptippoldebarn osv.
- tremenning, firmenning, femmenning (etc.)