sømme seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett eller uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å sømme | sømmer | sømma | har sømma | sømm | sømmende | sømmes | (bokmål)
|
å sømme | sømmer | sømmet | har sømmet | sømm | sømmende | sømmes | (bokmål/riksmål)
|
å søm{{{2}}}e | søm{{{2}}}er | sømte | har sømt | søm{{{2}}} | søm{{{2}}}ende | søm{{{2}}}es | (bokmål/riksmål) |
å sømme | sømmer | sømde | har sømt | , sømme | (nynorsk) |