urmaker
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet urmaker. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet urmaker, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier urmaker i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet urmaker er her. Definisjonen av ordet urmaker vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avurmaker, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
urmaker m (bokmål), c (riksmål)
- (yrke) person som lever av å lage og reparere klokker
- Keiseren spratt opp av sengen og sendte bud på livlegen sin, men hva kunne han gjøre? Så fikk de tak i en urmaker, og etter mye snakk og kikking var fuglen noenlunde i stand, men han sa at det måtte spares på den, for den var så slitt i tappene, og det var ikke mulig å sette inn nye slik at musikken gikk stødig. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Keiseren spratt opp av sengen og sendte bud på livlegen sin, men hva kunne han gjøre? Så fikk de tak i en urmaker, og etter mye snakk og kikking var fuglen noenlunde i stand, men han sa at det måtte spares på den, for den var så slitt i tappene, og det var ikke mulig å sette inn nye slik at musikken gikk stødig.
Andre former
- urmakar (nynorsk)
Etymologi
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| urmaker | urmakeren | urmakere | urmakerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
person som lever av å lage og reparere klokker
|