uro

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet uro. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet uro, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier uro i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet uro er her. Definisjonen av ordet uro vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avuro, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Substantiv

uro m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er urolig, i bevegelse, ikke i ro.
    • Denne uro e ein vind
      som rive i seilet,
      - et sting i søvnig sinn.
       
      – Ingvar Hovland, 2005
  2. Opptøyer, uroligheter.
  3. Leke eller pyntegjenstand der enkeltdeler henger i tråder som kan bevege seg.
    Vi kjøpte en uro til babyen.

Etymologi

u- + ro

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei uro uroa uroer uroene (bokmål/nynorsk)
en uro uroen uroer uroene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser