Wiktionary:Bøyningsparadigmer

Denne sida inneholder eksempler på ulike bøyningsmønstre i norsk. Hvert av tabellrad representerer en særegen bøyning på bokmål, nynorsk eller riksmål. Ord som mangleri en av målformene er også representert.

Bøying på bokmål og nynorsk er angitt ved de gramatiske kodene som brukes av dokumentasjonsprosjektet . Bøyng på riksmål er representert ved forkortelser slik de er brukt av riksmålsordlisten.

Sammen med hvert mønster står en eller flere maler. Bøyningsmalene på no.wiktionary er eksperimentelle, uferdige og dårlig dokumenterte. Hvis du tar dem i bruk så sjekk nøye at resultatet er korrekt.

Fellesnavn, eller samnavn, angir substantiv som står for en ting, vesen eller et begrep. Substantiv som ikke er fellesnavn er egennavn eller særnavn.

Bruk veiviseren under til å finne en mal som gir bøyningsmønsteret på enkelte eller alle målformer. Veiviseren tar utgangspunkt i språkkoder og kortformer brukt i de vanligste ordbøkene.

Enkelte substantiv er slik at de ikke bøyes i flertall, eller at de som regel ikke bøyes i flertall.

Her kan man bruke disse malene:

Eller du kan lete i Kategori:Bøyningsmaler for norsk/Substantiv/Ferdige maler (ideelt), delvis i Kategori:Norske bøyningsmaler/Substantiv/Ferdige maler og delvis i Kategori:Bøyningsmaler.

Hvis ordet du ønsker å dokumentere ikke passer inn i noen av malene over, kan du overstyre enkeltrader og enkeltfelt. Finn den malen du synes likner mest og gjør en subst. Innholdet vil da se omtrent slik ut:

{{no-sub-start|reg=regelrett substantiv ...}}
{{no-sub-rad-xx|stamme=...}}
{{nn-sub-rad-xx|stamme=...}}
{{nb-sub-rad-xx|stamme=...|kontekst=bokmål/riksmål}}
{{no-sub-slutt}}

Bytt ut malene for de enkelte radene med andre fra lista under, og overstyr de enkelte feltene i henhold til dokumentasjonen for hver mal.

Du kan også sette sammen malen selv, ved å innlede/avslutte med

{{no-sub-topp|reg=<regel>}}
<bøyningsrader>
{{no-sub-bunn}}

Som bøyningsrader setter du bøyningsradene som gjelder for ordet.

Eksempel:

{{no-sub-topp|reg=regelrett substantiv hankjønn (bokmål/riksmål) eller riksmål (nynorsk)}}
{{nb-sub-rad-m1|kontekst=bokmål/riksmål}}
{{nn-sub-rad-n1}}
{{no-sub-bunn}}

For bokmålsrader må du angi kontekst=bokmål/riksmål dersom bøyningen gjelder begge målformer.

Se også Kategori:Bøyningsmaler for norsk/Substantiv/Unntaksmaler

Enkelte substantiv bøyes litt annerledes enn vanlig på grunn av endelser eller bøyning arvet etter språkene de kom fra (latin/gresk). Her er en del maler du kan bruke for å få frem dette.

• Hankjønnsord som ender på -el får -ler, -lene eller -lar, -lane i flertall, f.eks. artikkel:
  • Mal:no-sub-m1-el, Mal:nb-sub-m1-el, Mal:nn-sub-m1-el)

• Hankjønnsord som ender på -a og -nad får -er, -ene i flertall i nynorsk, med -ar, -ane som sideform; denne bøyningen gjelder også enkelte andre ord, f.eks. sofa, venn:
  • Mal:no-sub-m1-er-ene, Mal:nn-sub-m1-er-ene

• Hankjønnsord som ender på -m i ubestemt form entall (hovedform), og som da får -mm- ved endelse (bestemt form entall, flertall bestemt og ubestemt form), f.eks. kam:
  • Mal:no-sub-m1-m, Mal:nb-sub-m1-m, Mal:nn-sub-m1-m

• Som over, men som sideform i nynorsk kan bøyes uten dobling av konsonant, f.eks. dom:
  • Mal:no-sub-m1-m2

• Intetkjønnsord som ender på -m i ubestemt form entall (hovedform), og som får -mm- ved bestemt form, entall og flertall, f.eks. lam:
  • Mal:no-sub-n1-m, Mal:nb-sub-n1-m, Mal:nn-sub-n1-m

• Hankjønnsord som ender på -é i ubestemt form entall (hovedform), som kan bøyes enten med eller uten akutt aksent.
  • Mal:no-sub-m1-é

Sterke verb følger ikke faste mønster og må dokumenteres hver for seg. Se Tillegg:Sterke_verb_i_bokmål og Tillegg:Sterke_verb_i_nynorsk.

Beskrivelse av en handling

Se til og i.