høve

høve n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. en konstellasjon av dagligdagse variable som åpner et handlingsrom på et tidspunkt; anledning,

   Ved eit høve bad eg han gå.

   Jeg håper du har høve til å komme.

   Når høvet byr seg, kan du fri til henne.

2. noe satt opp mot, eller sett i samband med noe annet

   Sett i høve til kva vi bad om, fekk vi ikke stort.

   I høve til rus, er vi strenge.

3. noe som bare faller seg slik, en situasjon uten vesentlig årsak; tilfeldighet

   Han vant ved et høve.

4. at det høver, passer

   Det var ikkje mitt høve.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

nytt høvet - gjør bruk av mulighetene situasjonen gir deg

tilfelle, anledning, forhold, omstendighet, situasjon, sjanse

Fra norrønt.

høve (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. være av rett form eller størrelse, ha et mål som egner seg til en særlig bruk; passe

   Broka høver godt til jakka.

2. være korrekt, være i tråd med sosiale normer

   Det høver seg ikke å komme for seint.

3. inntreffe uten spesiell årsak; gå seg til

   Det høvde seg slik at jeg hadde tid.

passe, falle, eigne, anstå, harmonere

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

• Eg tykkjer stødt, at det høver best / aa hjelpa den, som det trenger mest.

  Ivar Aasen. Etterstev, Symra, 1863.

høvisk, høflig

Fra norrønt.