Wikipedia på bokmål/riksmål: egg – leksikonoppføring |
egg n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Fra norrønt egg, fra urgermansk *ajjan («egg»), etter Holtzmanns lov fra urindoeuropeisk *h₂ōwyóm.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
egg | egget | egg | eggene | (bokmål/riksmål) |
egg | egget | egg | egga | (bokmål) |
eit egg | egget | egg | egga | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
egg m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Fra norrønt egg, [1] fra urgermansk *agjo, av urindoeuropeisk *ak- eller *h₂eḱ-, "hvass", "være hvass/skarp", "reise seg", "klyve". Nære kognater: tysk Ecke, "kant", "hjørne"; gammelengelsk ecg, "hjørne", "kant", "egg", "sverd", hvorav engelsk edge.
Flere kognater, enkelte gjennom formen *h₂oḱris: latin ocris (jevnfør medioker), "berg", acer (hvorav akridin og engelsk eager, acrid), "skarp", acies, "skjerpe", "egg", og acere, "å være sur", hvorav acidus (engelsk acid, norsk aciditet, m.fl.); gresk akis, "skarpt punkt", ἄκρος, akros (jevnfør akropol), "ytterst", "høyest", ὄκρις, okris, "spiss", akantha, akme, "topp", "kant", og oxys, "skarp", "bitter"; sanskrit acri-, "hjørne", "kant", acani-, "pilspiss", og asrih (अश्रि, áśri), "kant"; litauisk asmuo, "skjerpe", og akstis "hvass kjepp"; gammelkirkeslavisk остръ, hvorav russisk острый, "hvass"; gammelirsk er, "høy"; walisisk ochr, "kant", "hjørne", "grense".[2][3][4][5]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei egg | egga | egger | eggene | (bokmål/nynorsk) |
en egg | eggen | egger | eggene | (bokmål/riksmål) |
ein egg | eggen | eggar | eggane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
egg (bokmål/riksmål/nynorsk)
egg (flertall: eggs)
egg c