idiot
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet idiot. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet idiot, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier idiot i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet idiot er her. Definisjonen av ordet idiot vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avidiot, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
idiot m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- dum person
- (medisin, foreldet) Person som lider av idioti; psykisk utviklingshemmet; person med IQ under 35
- (kortspill) Enkelt kortspill.
Etymologi
Fra latin idiota, fra gammelgresk ἰδιώτης (idiotēs, «privatperson, en uten profesjonell kunnskap, legmann»), fra ἴδιος (idios, «som har med en selv å gjøre, privat»); begrepet ἰδιώτης ble brukt nedsettende i oldtidens Aten om en som ikke deltok i samfunnet, ikke hadde greie på politikk.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein idiot | idioten | idiotar | idiotane | (nynorsk) |
| en idiot | idioten | idioter | idiotene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
dum person
- dumrian
- dosmer
- dummenikk
- dumskalle
- dust
- dåsemikkel
- fehode
- fjog
- fjols
- ignorant
- kop
- molbo
- narr
- naut
- noksagt
- pappskalle
- sinke
- stut
- suppehue
- tosk
- tosse
tidligere betegnelse på psykisk utviklingshemmet