viking
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet viking. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet viking, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier viking i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet viking er her. Definisjonen av ordet viking vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avviking, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
- Se også: Viking
Norsk
|
Wikipedia på bokmål: viking og Wikipedia på nynorsk: viking – leksikonoppføringer |
Substantiv
viking m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- nordisk sjøkriger og -røver fra ca. 800 til 1100 e.Kr.
- når vikingene dro på tokt
- hardfør person
- han var en av de vikingene som badet hele vinteren
Etymologi
Av norrønt víkingr. Omstridt opprinnelse; kan komme av enten mann som legger til i vikene eller mann fra Viken (Oslofjord-området)
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein viking | vikingen | vikingar | vikingane | (nynorsk) |
| en viking | vikingen | vikinger | vikingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
hardfør person
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Substantiv 2
viking m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- å dra på vikingtokt
- dra på viking
Etymologi
Fra norrønt viking, av vikingr.
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en viking | vikingen | vikinger | vikingene | (bokmål/riksmål) |
| viking | vikinga | vikinger | vikingene | (bokmål/riksmål) |
| ei viking | vikinga | vikingar | vikingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser
vikingtokt
Substantiv 3
viking m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en viking | vikingen | vikinger | vikingene | (bokmål/riksmål) |
| viking | vikinga | vikinger | vikingene | (bokmål/riksmål) |
| ei viking | vikinga | vikingar | vikingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser
Fransk
Adjektiv
viking m og f (flertall vikings)
- som har med vikinger å gjøre
Usbekisk
Substantiv
viking
Etymologi
Grammatikk
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | viking | vikinglar |
| genitiv | vikingning | vikinglarning |
| dativ | vikingga | vikinglarga |
| akkusativ | vikingni | vikinglarni |
| lokativ | vikingda | vikinglarda |
| ablativ | vikingdan | vikinglardan |
Uttale
- IPA: