brenne

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet brenne. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet brenne, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier brenne i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet brenne er her. Definisjonen av ordet brenne vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avbrenne, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Verb

brenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) være i brann, stå i flammer
    Se hvordan veden brenner.
  2. (intransitivt) fortæres av ild
    huset brenner, skogen brant ned
  3. (intransitivt) være eller føles varm (også overført)
    blodet brenner i årene
    Pengene brenner i lommene mine.
  4. (intransitivt) svi, verke
    halsen brant av tørste
  5. være ivrig opptatt av noe, sterk forkjemper for noe
    • Jeg tror på mennesker som brenner.
      Det knitrer dypt i dem en mening.
       
      – Kolbein Falkeid, 1973

Etymologi

Av norrønt brenna, med samme betydning

Uttale

IPA:

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Faste uttrykk

Synonymer

flamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme

Beslektede termer

brenning

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brenne brenner brant har brent brenn brennende brennes (bokmål/riksmål)
å brenne brenn brann har brunne brenn, brenne brennande brennast (nynorsk)

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Verb 2

brenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) la være tent, la brenne
    brenne bål, vi brente lys i går
  2. (transitivt) tilintetgjøre med ild
    han brente brevet
    • De brente våre gårder.
      De gjorde det i dag.
       
      – «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
  3. (transitivt) behandle med varme
    brenne kaffe, brente mandler
  4. (transitivt) skade med varme
    brenne fingrene på kokeplaten
  5. (transitivt) varme sterkt
    sola brente
  6. (transitivt) i idrett: ikke score
    brenne et straffespark

Etymologi

Av norrønt brenna, med samme betydning

Uttale

IPA:

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

flambere, forbrenne, varme, destillere

Beslektede termer

brenning

Faste uttrykk

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brenne brenner brente har brent brenn brennende brennes (bokmål/riksmål)
å brenne brenner brende har brent brenn, brenne brennande brennast (nynorsk)
brente (nynorsk)

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv

brenne n (bokmål/riksmål)

  1. (mest litterært) vedbrensel, brensel til et bål
    legge brenne på bålet, hugge trær til brenne

Etymologi

Avledet av det intransitive verbet brenne.

Uttale

IPA:

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

ved, brensel, tre, treverk

Beslektede termer

Grammatikk

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) brenne brennet Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Substantiv 2

brenne f (nynorsk)

  1. avsvidd stykke i skog eller på fjell
    han såg seg om i brenna
  2. det å brenne inne en fiende
    dei vart offer for brenna

Etymologi

Av det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Beslektede termer

brenning, brenne (verb)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei brenne brenna brenner brennene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Referanser