slynge

slynge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Apparat eller konstruksjon for å slynge noe ut med
2. Håndholdt våpen for å kaste prosjektiler.
   • Han tok staven sin i hånden og søkte seg ut fem glatte steiner i bekken. Dem la han i gjetertasken som han hadde med seg, og slyngen sin hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren. 
     – 1. Sam 17,40, Bibelen
3. Støtte for armen ved skader, stykke tøy bundet slik at armen kan hvile

• slyngje (nynorsk)

(tøystykke) fatle

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

• honningslynge
• teleslynge

slynge eller slynge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. kaste eller bli kastet, slenge eller bli slengt igjennom luften
2. bukte eller bukte seg, gå frem og tilbake
   • Følg oss ut, følg oss ut
     Over mo og myr
     Der hvor veien slynger seg
     I skogens eventyr. 
     – «Bjelleklang», James Lord Pierpont / Juul Hansen

• slyngje (nynorsk)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.