son
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet son. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet son, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier son i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet son er her. Definisjonen av ordet son vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avson, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
son m (nynorsk)
- (familie) mannlig avkom
Andre former
- sønn (bokmål/riksmål)
Etymologi
Uttale
Synonymer
Antonymer
Grammatikk
| Bøyning (uregelrett, hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein son | sonen | søner | sønene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Omsetjingar
en person av hankjønn i forhold til foreldrene
Referanser
- «son» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Afrikaans
Substantiv
son
Engelsk
Substantiv
son (flertall: sons)
Fransk
Uttale
Pronomen
son m
- eiendomspronomen, tredje person entall, hannkjønn: sin
Substantiv
son m (flertall sons)
Homonymer
Svensk
Etymologi
Substantiv
son
Usbekisk
Substantiv
son
Grammatikk
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | son | sonlar |
| genitiv | sonning | sonlarning |
| dativ | songa | sonlarga |
| akkusativ | sonni | sonlarni |
| lokativ | sonda | sonlarda |
| ablativ | sondan | sonlardan |
Uttale
- IPA: